Hvordan komme i gang med FIRE

Hva skal til for å bli økonomisk uavhengig, og kunne jobbe mot FIRE?

Finn din motivasjon

Hva er årsaken til at du ønsker å oppnå økonomisk uavhengighet? Det er en prosess som kommer til å ta mange år, og hvis du ikke har tenkt igjennom hvorfor du ønsker å gjøre det, er det tvilsomt at du greier å holde motivasjonen oppe over tid, til å faktisk greie å gjennomføre det. Hva vil du gjøre, hvis du ikke lenger behøver å møte opp på jobb 5 dager i uken?

Kartlegg inntekter og utgifter

De færreste liker å lage Excel-ark, budsjetter og regnskap over sin egen økonomi, men i hvertfall en periode kan det være lurt. Det finnes mange apper der ute som hjelper deg med å lage budsjetter og regnskap, og mange banker har dette innebygget i enten nettbank eller mobilbank-appen sin.

Viktig verktøy for å se til når du planlegger din egen økonomi fremover, er Livsoppholdssatsene fra regjeringen. Dette er budsjettbeløp som de offentlige myndighetene mener at det skal være mulig å leve på over tid (i mange år) og brukes ved offentlig gjeldsordning. Forsøk å lage et budsjett basert på disse beløpene i noen måneder, for å teste ut hvordan det føles å leve på veldig stram økonomi. Etterhvert slipper du opp litt på områder du føler er viktig for deg, for å gi deg det komfortnivået du ønsker, uten å bruke for mye penger.

Et annet viktig verkøy er SIFOs referansebudsjett (Statens Institutt for Forbruksforskning). Dette viser hva vanlig forbruk er innenfor forskjellige budsjettposter. For de fleste som lever etter FIRE-tankegangen, så er SIFO-budsjettet i mange tilfeller for mye penger, men når du sammenligner ditt eget forbruk med SIFO-budsjettet, kan det kan gi deg en god pekepinn på hvor du bruker for mye penger, og bør se på å kutte ut noe.

Luksusfellens budsjett er basert på en forenkling av budsjettpostene i SIFOs referansebudsjett. Det kan være lurt for deg også å forenkle disse postene, da de færreste skiller mellom mat og dagligvarer, da dette kjøpes i samme butikk, og det er mye ekstraarbeid å prøve å skille ut hva som er melk, og hva som er såpe..

Kvitt deg med dyr gjeld og få deg en buffer

Kredittkort, forbrukslån og inkassosaker er gjerne dyre i hvor mye renter og gebyrer du betaler på. Generelt sett er boliglån og studielån billige, og bør ikke betales ned fortere enn det du har betalt. Kredittkort kan være en god måte å spare penger på ved å få bonus f.eks. på Trumf, men du må ha viljestyrke og økonomien til å betale ned kredittkortet før det begynner å bli rente på beløpet.

En bufferkonto på en høyrentekonto, gjerne i en annen bank enn den du bruker til daglig, slik at du ikke ser pengene og blir fristet til å bruke dem hver gang du er inne for å betale en regning. En buffer bør i første rekke være på en måneds forbruk (alle utgiftene dine en måned, som selvfølgelig bør være lavere enn inntektene dine…), og på sikt kan det være lurt med 3 til 6 måneders forbruk. Husk at hvis du selv er skyld i at du mister jobben din (f.eks. hvis du sier opp uten å ha noen ny jobb å gå til), så er det en karentenetid på 18 uker før du får penger fra NAV, eller i overkant av 4 måneder. Da kan det være lurt å 4 måneders forbruk oppspart.

Finansportalen har en god oversikt over banker og hva de tilbyr i renter på høyrentekontoer, men dette er ferskvare og endrer seg fra dag til dag. Sjekk med jevne mellomrom at banken din ikke ligger for langt ned på listen (f.eks. en gang i året, eller når du får brev fra banken om at rentene endres).

Start med investeringer

Når du vet hvor mye penger du har tilgjengelig hver måned, ved å kartlegge inntekter og utgifter, kvittet deg med dyr gjeld og fått bygd deg opp en buffer, bør du starte med investeringer. En investering er i utgangspunktet noe som skaffer deg fremtidige inntekter. Penger vokser på trær, hvis du husker å plante dem.

For de aller fleste vil det være aksjefond som er beste stedet å begynne, og da normalt fond av typen global indeks. Dette fordi det er minst å lære seg, og lettest å automatisere. Sett opp en spareavtale som går automatisk hver måned, på datoen du mottar lønn. Start med et mindre beløp enn du tror at du har tilgjengelig hver måned, og øk gradvis over tid, etterhvert som du ser at du har mulighet til det.